Dame, 28 år, bedre av behandling på NBS og Cowden – Helseblogg.com

Dame, 28 år, bedre av behandling på NBS og Cowden

Dette er den første av flere innsendte egenfortalte historier som kommer her fremover. Som forord vil jeg si at det er flott at vi får høre disse historiene. Vi trenger flere historier, så send gjerne inn. Hvis ikke leger tror at behandlingene virker, så må man jo ha et sted å samle historiene.

 

Kvinne 28, Oslo

Diagnose: Borreliose, mykoplasma, twarr og ME

Jeg fikk symptomer allerede som 16 åring. Det hele startet med hukommelse og konsentrasjonsproblemer, ordletingsvansker, hodepine, smerter under føttene, jeg frøs mye og hadde mageproblemer. Disse symptomene forverret seg gradvis ettersom årene gikk. Jeg følte meg dum og treg på skolen. Det gikk ikke noe bedre når jeg begynte på høyskolen. Jeg leste mye mer enn alle andre og lærerne mente jeg ikke jobbet hardt nok. Karakterene var dårlige og reflekterte ikke alt arbeidet jeg la i studiet.

Jeg gikk til fastlegen som ikke fant noe galt. Ble henvist til nevropsykolog som fant ut at jeg hadde tydelig problemer med hukommelsen. Han anbefalte en eksperimentell og dyr behandling som gikk ut på å trene hjernen. Ble sendt til MR og EEG, fant ingenting galt. Legen hintet til at jeg var hypokonder og sa det ikke var noe mer hun kunne hjelpe meg med.

Jeg kom meg gjennom skolen, men med dårlige karakterer. Begynte i jobb som helsearbeider. Jeg trivdes kjempe godt i jobben og gledet meg hver dag. Jeg hadde også startet opp med boksing som jeg syntes var gøy. Formen raste nedover. Jeg måtte hvile mye og alt var tungt, men det feilte meg “ikke noe” og jeg skulle klare å opprettholde aktivitetsnivået som alle andre. Noe var galt.

Etter at jeg hadde mast videre på fastlegen ble jeg henvist til nevrolog. I dette tidspunktet hadde det oppstått flere nye symptomer. Jeg var unormalt sliten og hadde lang restitusjonstid, hjernetåke, smerter i nakken, lys og lyd ømfintelig osv osv. Nevrologen gav meg diagnosen ME. Jeg var ekstremt fornøyd med å endelig få vite hva som feilte meg, helt til jeg fant ut at det ikke var så mye man kunne gjøre med ME. Nevrologen hadde anbefalt LP, noe jeg syntes hørtes både dyrt og rart ut ifht. mine symptomer. Jeg visste at det som feilte meg var fysisk og ikke ble borte bare ved “å tenke seg frisk”.

Jeg ble gradvis enda dårligere og etter å ha gitt opp trening og et sosialt liv, måtte jeg også gi opp jobben. Jeg fikk ny fastlege som henviste meg til psykomotorisk fysioterapi. Her ble det mye samtaler og jeg åpnet meg maks for å få mest mulig ut av behandlingen. Jeg fortalte alt på godt og vondt. Alle har noen skjelletter i skapet. Hun anbefalte meg å gå til psykolog og mente at ME satt i hode. Jeg visste fortsatt at en psykolog ikke ville løse mine problemer og sa at jeg var uenig, for så store var ikke skjellettene mine. Først ville hun at jeg skulle prøve ut et felles treningsopplegg. Jeg fortalte at jeg ikke trodde det var så lurt da all aktivitet stjeler kreftene mine. Hun sa at dette MÅ du prøve ut. “Alle vil jo helst være hjemme, men det går jo ikke.” Jeg syntes dette var urettferdig sagt da jeg trives veldig godt i jobben min og det var ikke noe jeg heller ville enn å komme tilbake. Jeg merket raskt at treningen ble for mye for kroppen, og jeg endte med å ligge rett ut sammenhengende mellom hver time. Jeg merket raskt forverring, og hver time ble en utfordring. Så jeg avsluttet behandlingen.

Jeg hadde nå blitt så dårlig at jeg vurderte rullestol som avlastning. På den måten kunne jeg delta litt i samfunnet igjen. Være med venninner, “gå tur” og være sosial. Jeg kom i kontakt med en professor i indre medisin. Han anbefalte meg fodmap dietten og mente dette ville fjerne MEn, da 90% av immunforsvaret vårt ligger i tarmene. Denne dietten fjernet mageproblemene, men ikke alt det andre. Jeg var nå klar over at det bare gikk en vei, nedover. Og jeg grua meg til det som var i vente.

Et familiemedlem spurte om jeg hadde sjekket meg for borreliose, noe jeg hadde gjort hos fastlegen. Hun fortalte meg at Elisa testen hos fastlegen var for dårlig og kunne gi falsk negativt svar. Jeg ble tipset om norsk borreliose senter og tysklandprøvene. Jeg tenkte at det var dyrt, men at da hadde jeg hvertfall utelukket at det var borreliose som feilte meg.

Jeg dro til nbs og fikk utslag på borrelia, mykoplasma og twarr. Ble veldig overrasket da jeg ikke engang hadde sett en flått eller opplevd noe flåttbitt. Så begynte behandlingen. Jeg gikk på streng diett og måtte drikke masse vann. Jeg prøvde ut forskjellige behandlinger for å finne ut hva som virket best på meg da kroppene våre reagerer forskjellig på forskjellig medisin. Jeg gikk først 2 mnd på tyske urter, deriblant artemisia som er en malariamedisin. Deretter gikk jeg 2 mnd på antibiotika helt til jeg ble overtalt av legen på nbs å prøve ut amerikanske urter ved navn Cowden protokollen.

Jeg har nå gått 3 uker på cowden og har opplevd stor bedring på kort tid. Hjernetåken er borte, jeg har mindre pusteproblemer og hjertebank, mindre smerter, mindre nattesvette og frysninger, mer energi og mindre mageproblemer. Jeg har så smått begynt å jobbe og kroppen trenger kortere tid på å restituere seg. Jeg er langt fra frisk, men jeg har lært at dette er en sykdom som tar tid å bli frisk av og jeg må smøre meg med en god porsjon tålmodighet. Jeg er glad formen ikke lengre er i nedoverbakke, men i oppoverbakke. Framtiden seg lys ut takket være norsk borreliosesenter 🙂

Share Button


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.


error: Content is protected !!